Knut Hamsun skrev romanen “Sværmere” (1904) mens han bodde på Reenskaug Hotel i Drøbak. Hamsun var en forfatter som ofte fant inspirasjon gjennom sine reiser, og Drøbak, med sin vakre beliggenhet ved Oslofjorden, ble et naturlig tilfluktssted for ham. Reenskaug Hotel var på den tiden et populært sted for kunstnere, intellektuelle og forfattere, og Hamsun trivdes med den rolige atmosfæren og nærheten til naturen, som ga ham arbeidsro.

“Sværmere”, også kjent som “Dreamers” på engelsk, er en roman preget av Hamsuns karakteristiske romantikk og dypt psykologiske skildringer av menneskelige følelser og naturens innflytelse på menneskene. Det er en kjærlighetshistorie som finner sted i Nord-Norge, og den handler om Ove Rolandsen, en drømmer og oppfinner som jobber som telegrafist. Hamsuns beskrivelser av naturen i boken gjenspeiler hans eget forhold til de stedene han skrev fra, som ofte inspirerte ham til å fange følelsene av ensomhet, kjærlighet og naturens storhet.

Oppholdet på Reenskaug Hotel var et av flere steder hvor Hamsun trakk seg tilbake for å skrive i fred, og hotellets beliggenhet ved sjøen og den landlige roen kan ha hatt innvirkning på de naturskjønne beskrivelsene og stemningen i “Sværmere”.

Hamsun var kjent for å være produktiv på slike steder hvor han kunne isolere seg, og Reenskaug, med sitt rykte som et tilfluktssted for kunstnere, passet godt til hans behov. Det finnes omfattende detaljer om Hamsuns tid på Reenskaug under arbeidet med “Sværmere”, og hotellet har en viktig plass i fortellingen om hvor han fant inspirasjon til sine mange verker.